Kvinnelig arbeidskraft er tradisjonelt blitt betraktet som mindre verdt enn den mannlige. For vel hundre år siden var det selvsagt at kvinners lønn var det halve av mannens – om ikke mindre. I løpet av hundreåret har kampen for likelønn vært et viktig kvinnekrav i fagbevegelsen.Den sterke høykonjunkturen under første verdenskrig førte til at kvinner var ettertraktet arbeidskraft. Derfor kunne de stille lønnskrav som før var nesten utenkelig. Resultatene fra «Den store lønnsregulering» i 1917 for telegraffunksjonærer, telefonistinner og ansatte i postetaten, viste at likelønn var innen rekkevidde.
«Det hændte det merkelige og glædelige, at vi fik våre krav helt imøtekommet», kunne en Telegraf-kvinne fortelle. Også andre grupper, som jordmødre og lærerinner, vant fram. Statsansatte funksjonærer fikk likelønn i 1920. Da fjernet staten særregulativet for kvinner.
Til tross for at likelønnsprinsippet tidlig ble knesatt blant statsansatte funksjonærer, fortsatte praksisen med separate lønnsregulativ for menn og kvinner i andre deler av arbeidsmarkedet.
Ulik lønn for kvinner og menn ble først avviklet i 1961. Det skjedde etter at Landsorganisasjonen og Norsk Arbeidsgiverforening undertegnet en avtale om gjennomføring av likelønnsprinsippet.
Selv om prinsippet om likelønn er slått fast, har det ikke betydd likelønn i praksis. I følge Statistisk sentralbyrå utgjorde kvinners månedslønn i gjennomsnitt knappe 84 prosent av menns i 2002. Forskjellen i lønn varierer betydelig fra en næring til en annen, mellom ulike utdanninger og aldersgrupper.
Økt likestilling til tross – kvinner er fortsatt lønnstapere. Lavtlønnsyrker domineres av kvinner, og kvinneyrker er lavtlønnsyrker.
Margarete Bonnevie (1884-1970) var forfatter og leder i Norsk Kvinnesaksforening i perioden 1936-46. Margarete Bonnevie ble en av de fremste talskvinnene for likelønn og hun skapte debatt med sitt forslag om endring av lønnssystemet. Allerede i sin første bok, Ekteskap og arbeide (1932) lanserte hun sitt radikale forslag: Lik lønn for begge kjønn og forsørgertillegg etter antall barn.
Kvinnelig arbeidskraft er tradisjonelt blitt betraktet som mindre verdt enn den mannlige. For vel hundre år siden var det selvsagt at kvinners lønn var det halve av mannens – om ikke mindre. I løpet av hundreåret har kampen for likelønn vært et viktig kvinnekrav i fagbevegelsen.Den sterke høykonjunkturen under første verdenskrig førte til at kvinner var ettertraktet arbeidskraft. Derfor kunne de stille lønnskrav som før var nesten utenkelig. Resultatene fra «Den store lønnsregulering» i 1917 for telegraffunksjonærer, telefonistinner og ansatte i postetaten, viste at likelønn var innen rekkevidde.
«Det hændte det merkelige og glædelige, at vi fik våre krav helt imøtekommet», kunne en Telegraf-kvinne fortelle. Også andre grupper, som jordmødre og lærerinner, vant fram. Statsansatte funksjonærer fikk likelønn i 1920. Da fjernet staten særregulativet for kvinner.
Til tross for at likelønnsprinsippet tidlig ble knesatt blant statsansatte funksjonærer, fortsatte praksisen med separate lønnsregulativ for menn og kvinner i andre deler av arbeidsmarkedet.
Ulik lønn for kvinner og menn ble først avviklet i 1961. Det skjedde etter at Landsorganisasjonen og Norsk Arbeidsgiverforening undertegnet en avtale om gjennomføring av likelønnsprinsippet.
Selv om prinsippet om likelønn er slått fast, har det ikke betydd likelønn i praksis. I følge Statistisk sentralbyrå utgjorde kvinners månedslønn i gjennomsnitt knappe 84 prosent av menns i 2002. Forskjellen i lønn varierer betydelig fra en næring til en annen, mellom ulike utdanninger og aldersgrupper.
Økt likestilling til tross – kvinner er fortsatt lønnstapere. Lavtlønnsyrker domineres av kvinner, og kvinneyrker er lavtlønnsyrker.
Margarete Bonnevie (1884-1970) var forfatter og leder i Norsk Kvinnesaksforening i perioden 1936-46. Margarete Bonnevie ble en av de fremste talskvinnene for likelønn og hun skapte debatt med sitt forslag om endring av lønnssystemet. Allerede i sin første bok, Ekteskap og arbeide (1932) lanserte hun sitt radikale forslag: Lik lønn for begge kjønn og forsørgertillegg etter antall barn.