I løpet av 1800-tallet gjennomgikk det norske samfunnet store endringer. Industrialiseringen overtok for det gamle bondesamfunnet, folk flyttet inn til byer fra bygdene, folketallet økte og giftemålsfrekvensen sank. Særlig i de høyere lag av befolkningen økte andelen av ugifte kvinner dramatisk.
Mange kvinner fra de høyere sosiale lag hadde derfor et akutt forsørgelsesbehov siden mulighetene for å bli forsørget gjennom ekteskapet ble redusert.
Mens arbeiderkvinner var ettertraktet arbeidskraft på fabrikkene, i systuene og i privathusholdningene som tjenestejenter, var utveiene til egen forsørgelse for kvinner av middelklassen mer begrenset. Det var få stillinger som var sosialt akseptable for disse kvinnene.
Fram til midten av århundret var det stort sett stillinger som husholdersker, guvernanter eller selskapsdamer. Senere fikk kvinner med middelskoleeksamen også adgang som lærerinner i folkeskolen og som telegrafistinner og telefonistinner.Mellom 1890 og 1920 hadde bare mellom 31 og 33 prosent av alle kvinner lønnet arbeid. De fleste av disse var ugifte. Av gifte kvinner hadde langt færre lønnet arbeid: rundt 4 prosent mellom 1890 og 1910, og helt nede i 2 prosent i 1920. Men tallene gir dårlig uttrykk for de gifte arbeiderkvinnenes arbeidsliv. Før 1930 ble ikke deltidsarbeid registrert. Mange gifte kvinner utførte også lønnet arbeid for private: tøyvask, rengjøring, baking. Arbeiderkvinnenes lønnsarbeid kommer derfor dårlig fram i statistikken.
Inger Bjørnhaug, Norsk Kommuneforbund 75 år.
I løpet av 1800-tallet gjennomgikk det norske samfunnet store endringer. Industrialiseringen overtok for det gamle bondesamfunnet, folk flyttet inn til byer fra bygdene, folketallet økte og giftemålsfrekvensen sank. Særlig i de høyere lag av befolkningen økte andelen av ugifte kvinner dramatisk.
Mange kvinner fra de høyere sosiale lag hadde derfor et akutt forsørgelsesbehov siden mulighetene for å bli forsørget gjennom ekteskapet ble redusert.
Mens arbeiderkvinner var ettertraktet arbeidskraft på fabrikkene, i systuene og i privathusholdningene som tjenestejenter, var utveiene til egen forsørgelse for kvinner av middelklassen mer begrenset. Det var få stillinger som var sosialt akseptable for disse kvinnene.
Fram til midten av århundret var det stort sett stillinger som husholdersker, guvernanter eller selskapsdamer. Senere fikk kvinner med middelskoleeksamen også adgang som lærerinner i folkeskolen og som telegrafistinner og telefonistinner.Mellom 1890 og 1920 hadde bare mellom 31 og 33 prosent av alle kvinner lønnet arbeid. De fleste av disse var ugifte. Av gifte kvinner hadde langt færre lønnet arbeid: rundt 4 prosent mellom 1890 og 1910, og helt nede i 2 prosent i 1920. Men tallene gir dårlig uttrykk for de gifte arbeiderkvinnenes arbeidsliv. Før 1930 ble ikke deltidsarbeid registrert. Mange gifte kvinner utførte også lønnet arbeid for private: tøyvask, rengjøring, baking. Arbeiderkvinnenes lønnsarbeid kommer derfor dårlig fram i statistikken.
Inger Bjørnhaug, Norsk Kommuneforbund 75 år.